Tips til intensjonsgivere

Hva kan du selv gjøre for å ivareta prosessen din?

Av Mariken Moxness

Før prosessen:

Ring eller tekst meg dagen før prosessen så vi får drøftet intensjonssetning. Tenk gjennom hva slags tema(er) du kunne tenke deg å arbeide med og lag gjerne noen forslag til setninger før vi snakkes. Selv har jeg alltid en liten notisbok liggende hvor jeg skriver opp alle setninger og termaer som dukker opp for meg. Når jeg skal ha prosess sjekker jeg hvilken setning som «brenner» mest. Hvis noe er aktivert emosjonelt (en konflikt, noe du er frustrert over oa.) er det lurt å velge dét, for der står døren til psyken allerede på gløtt.

Under prosessen:

Det er viktig at du er helt til stede. Helbredelse skjer i kontakten du får med delene dine og du skal derfor ikke ta notater. Å notere under et selvmøte er som å sitte på mobilen mens du er sammen med barna dine – du får ikke kontakt. Hvis det dukker opp en setning som gjør et helt spesielt inntrykk, kan du be om en kort timeout for å skrive den ned.

Hvis det føles veldig viktig kan du evt skrive noen stikkord eller et kort referat rett etter prosessen, men legg vekk notatene straks du er ferdig. Du skal ikke tolke eller reflektere over prosessen på dette tidspunktet. Ei heller fortelle om den til noen. Hvis du snakker eller tenker for mye, bringer du den opp i hodet. Det kan bremse momentumet som er satt i gang i psyken og redusere effekten.

Etter prosessen: 

Det er ikke nødvendig, men hvis du har lyst er det et par ting du kan gjøre: Etter prosessen er ordene som er blitt resonert gjerne ladet med mening for underbevisstheten. Har du hatt en fysisk prosess, kan du ta vare på Post-it-lappene og henge dem over sengen din eller på baderomsspeilet. Du skal ikke foreta deg noe spesielt - bare kikk på dem når du går forbi. Det er nok til å aktivere psyken litt ekstra. Etter en tid vil du merke at ordene ikke lenger "bærer energi", de føles nøytrale igjen. Da kan du ta dem ned og kaste dem.

Om det var en setning som ble sagt under prosessen som berørte deg spesielt, kan du gjøre det samme; skriv den på et ark og heng den opp et sted du ser den, men helst uten å tolke eller grunne på den. La prosessen få leve sitt eget liv i deg.

De første dagene etter en prosess kan du reagere på forskjellige måter. Du kan komme til å føle deg litt lei deg, sår, irritabel eller rastløs. Det er et godt tegn! Jeg sammenligner det gjerne med å ommøblere stuen; først blir det mer rotete og støvete, men etter hvert som tingene finner sin nye plass, blir det klarere og bedre enn det var. Det kan også hende du få en opptur; noe føles forløst, du er gladere enn vanlig eller har mer overskudd. Alle følelser de første dagene er tegn på at prosessen arbeider i deg. I blant kan det føles ganske nøytralt. Uansett kan det komme opp drømmer når du sover, eller minner fra barndommen som du hadde glemt.

Hvis du har et bilde av deg selv i en alder som føles relevant ift prosessen, kan du henge det opp et sted du ser det. Legg merke til om bildet vekker medfølelse eller ømhet i deg.

Husk at når prosessen er ferdig, er du ferdig med jobben. Det er ingenting å klare, ingenting å huske, ingenting å leve opp til. Endringene skjer innenfra på sine egne premisser.

Bonustips  :)

Du kan faktisk også henge opp intensjonssetninger du ikke har hatt prosess på. Selv noterer jeg alle potensielle intensjonssetninger i en bok. Jeg får selvsagt ikke hatt prosess på alle, og i blant henger jeg en av dem opp på veggen over sengen. Etter en stund er det som den til en viss grad er bearbeidet selv uten prosess.