Utdanning :

Barnevernspedagog, OsloMet
Gestaltterapi (3. års eksamen), Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Traumeterapeut IoPT, Institutt for traumearbeid

Godkjent veileder, Norsk Traumeterapeut Forbund

 Arbeidserfaring :

Trosterud Treningssenter (attføringsintitusjon), Gaustad Sykehus (voksenpsykiatri), Veksthuset Phenix House (terapeutisk samfunn for stoffmisbrukere), Bjerketun Ungdomspsykiatriske behandlingshjem (ungdomspsykiatri) og Norsk Folkehjelp (prosjektleder).

Øvrig utdanning :

• Osho Risk International Therapist training, ledet av terapeuter og lærere fra Europa og USA
• Councelling training, hos Dr. med. Fritjof Kraft
• Star Sapphire training, med Roberta De Long
• Essence- og Advanced Essencetraining, basert på Faisal Muqaddam’s Diamond Logos Teachings, med Rafia Morgan, Turiya Hanover og Avikal E. Constantino.
• Level 1 og 2, Deepening, og Advanced Trainer ved Oneness University, India
• Inner Yoga training, Sri Vast Ashram, India
• Diamond Heart Online group 1; A.H. Almaas (Hameed Ali), Karen Johnsen, Christof Bosch, Zarina Maiwandi

Assistenter

Mariken Nilaya - mer om meg

Min søken startet for ca 40 år siden. Som ung var jeg glad i dyr og engasjert i min jobb som rideinstruktør, men utover det følte jeg alltid at noe manglet. Jeg hadde venner, men følte ingen tilhørighet. Jeg reiste en del, men uten særlig engasjement. Jeg opplevde livet som fra sidelinjen. Som 20-åring hadde jeg en mindre livskrise som lot meg forstå at det jeg lette etter måtte jeg finne inni meg. Nå vet jeg at det jeg manglet var kontakt med meg selv og med årene er jeg blitt dypt fascinert av hvordan vi kan vokse innvendig ved hjelp av indre arbeid.

Jording og bakkekontakt har alltid både vært et svakt punkt og svært viktig for meg - så viktig at det nærmest har føltes som en livbøye. Uten føles livet shaky. I noen år var jeg innom ulike lærere (bl.a. Hanne Bertelsen og Neel Fasting fra Vækstcenteret) - før jeg fant Osho. Hans sannyasverden ble som å komme hjem.

Oshos fysiske meditasjoner fikk enorm betydning for meg, og flere år med daglig Dynamisk meditasjon endret hele energisystemet mitt - og egentlig hele livet mitt. I noen år følte jeg meg veldig levende samtidig som det gradvis ble mer stille innvendig. Siden har jeg vært nødt til å vende meg i nye retninger, men Osho er som gulvet jeg står på, røttene mine, og vil kanskje alltid forbli min største kjærlighet.

Etter et lengre sykeleie skjedde noe jeg subjektivt opplevde som en stor og nokså overveldende åpning i hjertet. I elleve måneder levde jeg med en intens opplevelse av avspent nærvær, før opplevelsen havarerte i to kraftige re-traumatiseringer. Hele mitt system lukket ned igjen.  Den gangen det skjedde oppfattet jeg re-traumatiseringene som vilkårlige hendelser, men i retrospekt - og i lys av Franz Rupperts traumearbeide, ser jeg at det var mine egne ubearbeidede traumer som ledet meg dit. Det var dyrkjøpt, men viktig innsikt; bare når vi kombinerer vår spirituelle praksis med vedvarende terapeutisk arbeid, kan reell og varig transformasjon skje.

Heri ligger imidlertid en utfordring; jo dypere vi går i oss selv jo større krav stilles både til terapeut og metode:

Når vi arbeider med oss selv over tid faller nervesystemet etter hvert mer til ro. Personligheten blir gradvis mindre reaktiv og mer konstruktiv. Men selv etter mange års erfaring med terapi eller meditasjon er det nærmest umulig å nå inn til våre dypeste psykologiske sår. De virkelig dype sårene er de tidligste. De ligger som usynlige understrømmer i livet og påvirker valgene våre - og dermed hvordan livet kommer til å utspille seg.

Og nettopp her har IoPTterapi en helt spesiell kapasitet. Metoden er designet for å frembringe informasjon fra belastende livserfaringer som er så dypt begravet at de vanligvis er utilgjengelig for oss. Ikke sjelden hentes frem informasjon som kan spores helt tilbake til der livet startet - i mors mage. Under Selvmøtene arbeider vi dermed i ytterste forstand med roten av problemene våre.

Underveis har jeg oppdaget at metoden fungerer fantastisk godt sammen med A. H. Almaas arbeid. Når vi blir traumatisert mister vi ikke bare kontakt med unge skremte barnedeler, men også med vår spirituelle essens, og det har vist seg at når et IoPT-selvmøte lander godt, oppstår det ikke sjelden et nærvær av essens i rommet som er følbart for de aller fleste av oss. Det er helende - ikke bare for subjektet ("klienten"), men for alle som befinner seg i rommet.

Fokuset på essens gjør arbeidet rikere og mer nærende enn ren IoPT. IoPT fokuserer på heling av jeget, - altså å styrket egoet slik at det begynner å fungere konstruktivt. Essens går utover jeget og fungerer som en bro over til det spirituelle. Hvis du vil vite mer om essensene og latifaene kan du klikke på modulene i Indre Vekst-utdanningen HER

Metoden egner seg både for mennesker som er ganske ferske på sin utviklingsvei og for dem har sittet mange strekk på meditasjonputen. Klienten - subjektet i prosessen, velger et tema ved å formulere en intensonssetning. Resonansgiverne "logger på" det felles bevissthetsfeltet som oppstår og formidler informasjonen de mottar. Innenfor rammen av intensjonssetningen, vil det samlede feltet bringe subjektet (klienten) nøyaktig så dypt han eller hun er rede til å gå.

En viktig side ved dette felles bevissthetsfeltet er at det i liten grad lar seg manipulere. Det er uhyre viktig:  Når vi arbeider med oss selv vil vi alltid få nye innsikter og erkjennelser. Men også disse stivner til nye konsepter. Når vi holder for fast i konsepter blir de begrensende. Jo mer erfarne vi blir, jo mer "raffinert" (utspekulert og overbevisende) blir egoet. Igjen og igjen må vi minnes om at ingenting er virkelig sunt eller sant med mindre det fremdeles er levende og åpent for endring. At arbeidsfeltet ikke lar seg manipulere er en fantastisk støtte til å forbli åpen og autentisk slik at det indre arbeidet holdes levende:

Og min erfaring er at enten jeg er terapeut, resonansgiver eller subjekt/klient i en prosess er prosessen alltid klokere enn meg. Stadig overrumples jeg av vinklingen, formuleringene og subtilt presise detaljer. Det utfordrer og støtter meg i å forbli åpen og lyttende både som terapeut og som menneske. 
 
Selvmøtet er ikke bare et fantastisk verktøy for å ta oss ut av begrensninger som holder oss fanget, men så fascinerende og engasjerende at det begeistrer!  Samtidig er det umulig å beskrive og må erfares. Velkommen til den spennede reisen