Terapeut og resonansgiver - rollenes ulike funksjon

Anmeldelse av Skolen for Indre Vekst

Sun, 01 Feb 2026 16:15:09 GMT

Av Toril Goberg

Intensivsykepleier, Virksomhetsleder i kommunal helsesektor og blivende terapeut

Identitet, traumer og kjærlighet

michael@grunderbox.no (Michael Jenssen) — Thu, 28 Aug 2025 09:18:06 GMT

Identitet, traumer og kjærlighet

av Mariken Moxness

publisert i NTFs fagblad Resonans 2021

Det sies at det finnes mange ulike former for kjærlighet. Selv liker jeg å tenke på kjærlighet som en universell kvalitet som kan fylle og prege i ulike situasjoner, individer og relasjoner og som oppleves forskjellig avhengig av hva den fyller og uttrykkes gjennom.

Kjærlighet er vanskelig å definere, men de fleste av oss har antageligvis erfart det som en sansbar kvalitet som bl.a. motiverer oss til å ville hverandre vel. Kjærlighet er dermed uløselig knyttet sammen med ulike former for behovsdekning. Kjærlighet regnes som et grunnleggende behov og vi har alle sammen behov for både å gi og motta kjærlighet. Jo mer kjærlighet vi erfarer under oppveksten, jo større er sannsynligheten for at kjærlighet kan utvikle seg til å bli et overskuddsfenomen videre utover i livet. Så hvordan kan det ha seg at vår kapasitet for kjærlighet er begrenset?

Vi har en tendens til å tenke at det ufødte barnet lever en ukomplisert, varm og trygg tilværelse i mors mage. S elvmøtene viser oss imidlertid en annen virkelighet. Hvis mor har ubearbeidede traumer vil hennes kjærlighetsevne være redusert, og mangel på kjærlighet kan få dype konsekvenser som skader oss. Vi har alle, på ulike måter, manglet kjærlighet helt fra begynnelsen og som en følge kan det se ut som om svært få av oss kommer til verden uten traumer - traumer som skal komme til å styre store deler av livet vårt.

Identitet
Ordet identitet kommer fra latin og betyr «det samme», altså å stemme over ens med seg selv. Sunn identitet handler om at jeg = jeg og at jeg er i stand til å skille mellom det som er jeg og det som ikke er jeg. Identiteten utvikles helt fra unnfangelsen og alt vi opplever er med på å forme den. På en måte kan vi si at identiteten er summen av alt jeg hittil har opplevd og mine måter å håndtere det på.

Mor er den første erfaringen jeg gjør. I begynnelsen er jeg en del av henne og hun er hele min verden. Alt jeg mottar får jeg fra henne: næring, emosjonell kontakt, varme og beskyttelse. Alt jeg opplever, opplever jeg gjennom hennes kropp og hennes følelser. Hun er hele mitt univers.

Helene: «Hvis jeg spør mamma i dag om jeg var ønsket og elsket ville hun gitt meg et uforbeholdent ja! Men situasjonen var en annen da hun faktisk ble gravid. Hun syntes hun hadde nok med min storesøster og ville tilbake i jobb. Realiteten var at hun ble forbannet og frustrert da hun ble gravid med meg. Dét sinnet gjorde noe fundamentalt med meg - det satte dype spor som fremdeles påvirker livet mitt.»

Uten mor kan jeg ikke leve. Denne kjensgjerningen er ekstremt viktig for utviklingen av identiteten min. Hvis jeg vil overleve er jeg nødt til å tilpasse meg den virkeligheten hun representerer - for det finnes ingen annen virkelighet der jeg ligger i magen hennes. Hvis jeg skal overleve må mor og jeg være på lag. Det betyr at hvis graviditeten er uønsket, overveldende, skremmende eller ubehagelig for mor, må jeg mestre paradokset «hvis jeg skal overleve kan jeg ikke finnes». Jeg må forsøke å ta minst mulig plass og gjøre minst mulig av meg. Jeg må innta en holdning til meg selv som er den samme som hennes, dvs: Jeg = for mye. Og hvis mor for eksempel synes jeg har feil kjønn blir min holdning til meg selv: Jeg = feil (kjønn oa).

Franz Ruppert kaller dette tilskrivelser. Tilskrivelser dekker over det jeg i virkeligheten er. Tilskrivelsene blir en del av selvbildet og skader identiteten min. Tilskrivelser utydeliggjør jeg.

Tap av fri vilje
Barn kommuniserer sine behov gjennom kroppsspråk, ansiktsuttrykk, latter, gråt osv. Hvis mor synes jeg er for krevende og mistolker signaler, ignorerer, avviser eller til og med straffer meg når jeg trenger henne, vil jeg lære å ignorere mine egne behov. For eksempel: jeg er sulten, våt, eller kald, men mor liker ikke at jeg gråter så jeg lærer å holde gråten tilbake. For å unngå min mors avvisning må jeg altså avvise mine egne sanser og følelser. Jeg avlæres å ta vare på meg selv og lærer at mine behov ikke er viktige.

Jeg trenger sansene og følelsene for å vite hva jeg vil. Sansene og følelsene er mitt kompass; de gir retning for viljen. Hvis jeg må undertrykke følelsene mister jeg med andre ord kontakten med kompasset og dermed kontakten med min autentiske vilje.

Jeg er ikke lenger Jeg -> Jeg = Mors tilskrivelser
Jeg vil e r ikke lenger Min vilje -> Jeg vil = Mors vilje

Dette mønsteret vil prege alle mine senere relasjoner. Jeg tror at andres vilje er viktigere enn min egen, og min kapasitet til å ivareta meg selv er svekket: jeg glemmer å ta på meg genser når jeg fryser, jeg arbeider for hardt eller spiser usunt uten å merke at det skader meg. Min manglende kapasitet til å ivareta meg selv fører til avhengighet eller isolasjon fra andre mennesker, og fysiske og psykiske symptomer som kan utvikle seg til sykdom.

Identifikasjon
Ordet «identitet» stammer som nevnt fra latin og betyr «det samme». Ordet «identifikasjon» har samme opprinnelse, og grunnformelen for identifikasjon er i følge Ruppert jeg = du .

Vi faktisk livet i autonomi; de første 6 -10 dagene etter befruktningen lever vi utelukkende av de næringsstoffene som finnes i eggcellen. Når disse er oppbrukt må vi knytte oss til mor gjennom morkake og navlestreng og gå i symbiose med henne. Etter først å ha erfart autonomi blir mor dermed min første og mest grunnleggende relasjon.

Hvis hun oppfyller symbiosebehovene (kontakt, kjærlighet, omsorg osv) og etter hvert tillater meg en gradvis utforskning av løsrivelse, differensiering og autonomi, vil jeg utvikle sunn identitet og fri vilje. Hvis symbiose- og autonomibehovene ikke blir tilstrekkelig møtt blir jeg traumatisert og min oppfattelse av virkeligheten blir uklar. Hvis mor er emosjonelt utilgjengelig og møter meg med stress, utålmodighet eller straff når jeg trenger henne, må jeg, for å overleve, anstrenge meg for å holde meg inne med henne. Det innebærer at jeg overtar hennes perspektiv og mister mitt eget: panikken, sorgen og smerten i "baby-meg" som lå så alt for mye alene - undertrykkes, og med tiden begynner jeg i stedet å bekymre meg for henne ; «stakkars mamma hun er alltid sliten». Jeg har nå overtatt hennes perspektiv og mistet mitt eget. Jeg er identifisert med mor.

Når jeg må oppgi mitt eget perspektiv, mister jeg min selvstøtte. Jeg kan ikke lenger stå trygt på egne ben. For å erstatte den støtten jeg mangler i mitt eget senter, må jeg identifisere meg med omgivelsene. Jeg kan identifisere meg med en partner, min familie, med yrket mitt, med en overgriper eller et menneske jeg beundrer. Kanskje identifiserer jeg meg med de svake i samfunnet, med hudfarge, religion, fedrelandet, et fotballag eller et politisk parti.

Jo mer identiteten er skadet, jo større er faren for sterk identifikasjon. Identifikasjon fører til at jeg ukritisk følger flokken eller en leder, eller at jeg forsøker å få andre til ukritisk å følge meg.

Det omvendte av identifikasjon er autonomi og integritet.

Identifikasjon som overlevelsesstrategi innebærer at vår måte å oppfatte oss selv og omgivelsene blir forvrengt. Vi ser ikke lenger verden fra vårt eget perspektiv, men fra perspektiv som egentlig tilhører andre mennesker. Slik mister jeg oversikten over hva som faktisk er bra for meg og hva som ikke er det. Hensikten med Selvmøtet er å synliggjøre skadelige identifikasjoner og ta meg ut av dem! Men hva er egentlig det helbredende elementet i prosessen - og vil jeg ikke bli selvopptatt og egoistisk ved å sentrere meg i mitt eget perspektiv?

Kjærlighet helbreder

Kjærlighet er nøkkelen til vår menneskelige utvikling. Som barn trengte vi kjærlighet fra mor, men som voksne må vi alle sammen finne den i oss selv. Jeg vil ikke definere kjærlighet, men jeg vil gjerne dele noen betraktninger om dens rolle i helbredelsesprosessen:

Et viktig nøkkelord i forbindelse med kjærlighet er helhet . Kjærlighet rommer motsetninger og paradokser; kjærlighet som kvalitet velger ikke mellom nærhet og frihet, mellom glede og sorg, men rommer begge deler. Kjærlighet velger ikke mellom deg og meg. Selv når vi polariserer med hverandre vil en som ser med kjærlig blikk kunne gi gyldighet til begges opplevelse. Og fordi ingenting utelates eller ekskluderes kjennetegnes kjærligheten ved sin kapasitet til å omfatte det som er splittet og «lime sammen » og transformere det som er knust.

Selvansvarlighet

Det finnes imidlertid en avgjørende forutsetning; for å helbrede et traume må kjærligheten komme fra meg selv. Som voksen kan ingen lenger gjøre mitt indre arbeid for meg; ikke mamma, ikke partneren min, ingen lege, venn eller terapeut kan reparere meg. Jeg må selv åpne hjertet for dét i meg som jeg en gang i min nød måtte forlate (spalte vekk).

Selvmøtet har en formel som nettopp legger til rette for at jeg kan nå frem med kjærlighet dit jeg er forhindret fra å gå alene. Ved hjelp av resonansgiverne får jeg synliggjort de traumatiserte delene jeg trenger å møte, og når jeg trenger støtte kan terapeuten bidra ved empatisk å romme mine begrensninger og min sårbarhet og veilede meg under prosessen. Til slutt er det imidlertid alltid mitt eget hjerte som må favne smerten. Og nettopp det er kjærlighetens forunderlige kapasitet; å romme paradokser, bære det ubærlige og favne det som umulig kan favnes.

Gjenoppretting av sansevarhet

Etter hvert som jeg møter smerten begynner frossenheten inni meg å tine. Kontakten med sansene og følelsene gjenopprettes og jeg blir mer kongruent. Psykens funksjon er å fungere som bro mellom den indre og den ytre virkeligheten og gjennom åpne sanser skape dynamisk, følsom og fleksibel kontakt med livet og menneskene rundt meg.

Å komme i kongruens med meg selv og mitt eget perspektiv er dessuten en forutsetning for å kunne foreta sunne og konstruktive valg. Med økt sansevarhet får jeg gradvis kompasset mitt tilbake slik at jeg kan navigere mer klart og bevisst. Etter hvert som jeg kan stole på min kapasitet til å si ja takk og nei takk i ulike situasjoner, blir det mindre « farlig » å forholde meg åpen og lyttende til omgivelsene. Jo mer kontakt jeg får med meg selv, jo flere tangenter får jeg å spille på, og jo mer komplekst og sensitivt kan jeg respondere i samspill med andre mennesker.

Empati

De sunne strukturene kjennetegnes med andre ord av at motsetninger integreres og jeg rommer et både-og. Jo flere motsetninger som bevisstgjøres, føles og intergreres i min psyke, jo mindre polariserende og dømmende blir jeg og jo mer vokser min medfølelse for meg selv og andre.

Empati og medfølelse er imidlertid ikke det samme som medlidenhet. Medlidenhet er et underskuddsfenomen og en overlevelsesstrategi der jeg blandes inn i din smerte for å slippe å være i kontakt med min egen: jeg forsøker å redde deg ( implisitt mor) i stedet for å ta hånd om meg selv. Medfølelse og empati er derimot overskuddsfenomen og uttrykk for kjærlighet, der mine egne erfaringer bidrar til at jeg også kan anerkjenne og romme dine .

Et sunt jeg i relasjon

Det som er sunt i meg søker derfor ikke polarisering, bakvaskelse, underkastelse eller dominans - dét er det traumeoverlevelsesdeler som gjør. Når jeg har kontakt med meg selv kan jeg bedre skille mellom hvilke situasjoner som er for belastende for meg, og hva jeg evt tåler å stå i uten å retraumatisere meg selv eller andre. Det sunne i meg begynner gradvis å orientere meg på nye måter og oppfatter ytre faktorer primært som navigeringspunkter jeg kan velge å søke mot eller styre unna. Etter hvert som jeg står mer stødig både alene og sammen med andre, kan jeg lytte og protestere og fritt endre mening uten å underkaste meg. Gradvis øker min kapasitet for å stå i krevende situasjoner uten å retraumatisere.

Jo mer jeg våger å velge meg selv, jo større blir min kapasitet og interesse for å leve i den gjensidige utvekslingen som bare kan skje i likeverdige relasjoner. Jo mer jeg kan stole på min evne til å avgrense meg, jo nærmere kan jeg tillate andre mennesker å komme. Og jo mer jeg evner å ivareta meg selv først, jo større blir mitt overskudd og min empati for andre mennesker.

For meg ser det dermed ut til at utviklingen av et sunt og autonomt jeg , inne bærer en økt erkjennelse av at vi lever her sammen. Til syvende og siste er vi en del av et menneskelig fellesskap og uunngålig avhengig av hverandre. Men da snakker jeg om et menneskelig fellesskap som ideelt er løftet ut av identifikasjon; interdependency - hvor vi erkjenner vårt behov for hverandre, men beholder kontakten med oss selv og lever livet fra vårt eget senter.

Virkeligheten består av paradokser og motsetninger, og kanskje kan vi aldri helt komme til å forstå den mangefasetterte virkeligheten vi alle er en del av, men det vi alltid kan - er å fortsette å styrke og utvikle vår evne til å være i kontakt med oss selv og omgivelsene, slik at vi kan navigere i virkeligheten på en mest mulig konstruktiv og meningsfull måte.

Litteratur:

Banzhaf H, Ruppert F (2018) Min kropp, Mitt traume, Mitt Jeg

Ruppert F. (2018) Hvem er jeg i et traumatisert samfunn

Ruppert F. (2021) Ich will leben, lieben und geliebt werden

Terapeut og resonansgiver - rollenes ulike funksjon

Wed, 27 Aug 2025 08:32:08 GMT

Av Mariken Moxness
Traumeterapeut IoPT og Veileder NTF

Tilbakemeldinger fra erfarne IoPTterapeuter - gjengitt med tillatelse:

Dette blir en artikkel jeg vil komme tilbake til mange ganger. Så tusen takk! Mye her som har helt eller delvis manglet i undervisningen jeg har fått gjennom div IoPT-kurs. Noe av det du skriver er veldig gjenkjennelig, noe skriver du på beundringsverdig forfriskende måter. Og dette med rolleblanding er SÅ viktig. Jeg har enn del erfaringer der jeg rett og slett ikke forstod hva som skjedde og det ble bare stor forvirring. Du beskriver det! Jeg ønsker velkommen denne analyseringen og undringen rundt metodikk. Endelig! (anonym)
Denne artikkelen burde være pensum på videreutdanningen. (anonym).
Dette er en artikkel som fremmer faglig kunnskap. Jeg har lest den flere ganger og finner oppklarende analyser og refleksjoner rundt temaer jeg har følt meg usikker på i min egen praksis. ‘Sjøfart metaforen’ for de forskjellige rollene er genial og oppklarende. Og det om at resonansgivere trenger undervisning og opplæring har jeg selv som IoPT-terapeut kjent behov for, men følt usikkerhet rundt. Dette er virkelig fordypning etter utdanningen. Enig med (...) . Mer av dette! Chris Boland

Sissel Bru Reksten (traumeterapeut IoPT og veileder NTF) sier at «...vi bruker samme metode, men vi må alle sammen «spille jazz». Jeg tenker at jazz skjer når vi kjenner et fag godt nok til å improvisere – når vi er et jeg med et eget uttrykk i samspill med omgivelsene:

IoPT handler nettopp om å hele og styrke jeget, og enten vi er klar over det eller ikke, vil vi som terapeut formidle metoden gjennom vår individualitet. Det jeg beskriver i denne artikkelen kommer fra mine egne erfaringer. Jeg ser at det fungerer, og samtidig vet jeg at metoden også fungerer for terapeuter som arbeider litt annerledes enn meg. Påstandene i denne artikkelen er derfor ikke ment som fasit, men som inspirasjon til refleksjon rundt egen praksis.

Kristina Åbyholm (traumeterapeut IoPT) har mye erfaring med å gå i resonans. Underveis i vårt samarbeid har vi undersøkt og diskutert hvordan resonansfunksjonen og terapeutrollen best kan utfylle hverandre. I denne artikkelen vil jeg foreslå en måte å forstå henholdsvis resonansgivers og terapeutens grunnleggende rollefunksjon. Deretter vil jeg forsøke å vise hva som skjer i feltet når terapeut eller resonansgiver forlater rollefunksjonene slik jeg definerer dem. Deler av det jeg skriver vil for erfarne terapeuter være selvfølgeligheter, men hensikten her er å sette det inn i en kontekst som kan tydeliggjøre dynamikker i feltet, i det jeg mener det kan bidra til mer klarhet ift når vi bør intervenere og når det er mer hensiktsmessig å holde tilbake.

Presentasjon av rollene

Når jeg får en ny klient liker jeg å forklare rollene i selvmøtet på denne måten:

Som intensjonsgiver (IG) er du kapteinen på skuta. Det er din autonomi som styrer båten. Du velger selv hvem du vil snakke med, hva du vil spørre om, hva du vil fortelle om deg selv og om du evt vil avslutte prosessen. Dette er din prosess. Samtidig er du ikke alene. Vi gjør det sammen. Vi vil alle bidra til at du kommer gjennom på en god måte.
Resonansgiverne (RG) er kompasset. Det er RG som har informasjon om hvilken retning vi skal i. RG merker følelsesmessige temaer og skiftninger, kanskje hvilken alder du befinner deg i og andre ting det er viktig å lytte til. Vi må hele tiden forholde oss til RG ellers finner vi ikke veien.
Terapeuten er losen. Jeg kjenner farvannet. Jeg vet noe om hvor det finnes skjær i sjøen og hva som evt kan hjelpe deg videre hvis du står fast. Jeg har generell erfaring og kan komme med forslag, men jeg har ikke tilgang til den umiddelbare informasjonen RG merker, eller den spesifikke informasjonen du selv har om ditt eget liv. Derfor vil jeg alltid lytte og justere forslagene etter deg og RG.

Sunnhet som ressurs i prosessarbeidet
I IoPT tar vi utgangspunkt i at alt som skjer under et selvmøte speiler intensjonsgiver. Det stemmer nok et godt stykke på vei, men etter min mening betyr ikke det at alle uttrykk for resonans er like hensiktsmessig sett fra et terapeutisk perspektiv. F.eks brøler vi ikke hemningsløst til IG selv om resonansen føles voldelig. I arbeid med traumer er det det sunne som bærer IG gjennom prosessen. Først og fremste trenger IG selv å være i kontakt med noe sunt, og der IG´s egne sunne strukturer ikke strekker til er det terapeutens oppgave å representere det sunne. Men i tillegg er det min erfaring er at jo mer sunnhet som finnes i det samlede feltet, altså inklusiv RG, jo enklere er det for IG å finne veien. I denne artikkelen vil jeg begrunne hvorfor, og forsøke å bidra til nysgjerrighet rundt hvordan vi på flere ulike måter kan bidra til sunnhet både gjennom resonansgiverrollen og terapeutrollen.

Trygge rammer

Å sørge for trygge rammer er terapeutens ansvar. Etter beste evne søker vi å etablere et trygt og inkluderende arbeidsklima, holder oversikt over helheten i prosessen og ivaretar alle i rommet. Vi formidler grunnleggende kjøreregler for utøvelse av RG-rollen og støtter IG når det er behov for det. I tillegg mener jeg det er viktig at vi lærer oss å gjenkjenne dissosiering. Dette er særlig viktig når vi arbeider med sårbare klienter. Jo mer fragilt IG´s jeg er, jo lettere vil vedkommende kunne dissosiere under press. Dissosiering er kontraproduktivt i et terapirom og reduserer klientens kapasitet til å ivareta seg selv, derfor er det terapeutens ansvar å gjenkjenne det, adressere det og ivareta vedkommende når det skjer. Dette er et omfattende tema som det ikke er plass til å dekke i denne artikkelen. Ta evt kontakt for tips eller veiledning.

Sunnhet i resonansgiverrollen

Et viktig utgangspunkt for å skape et godt terapeutisk klima er at alle bidrar til å holde IG i sentrum. Det kan lyde som en selvfølge, men glipper lett når vi blir aktivert. For RG gjelder det å

uttrykke informasjonen i punktet så presist som mulig, f.eks ikke sensurere bort impulser fordi man er redd for å såre IG oa.
regulere utagering, dvs rapportere fysisk vold fremfor å utagere, og varsle eller be IG om lov før høye skrik oa.
gi slipp på IG når man slipper opp for ny informasjon.

I tillegg kan det være godt å være litt våken mht «rådgivning». «Rådgivning» fra RG kan speile IG´s egen overlevelse, men det er også en fase mange av oss må gjennom hvor vi begynner å «terapeutisere» litt i RG-rollen. Det er som regel ikke hjelpsomt, men bidrar til å dra IG opp i hodet og skyve hen inn i overlevelse. Hvis en RG har fokus på IG i stedet for å beskrive hva som foregår i resonanspunktet; dvs sier «du» i stedet for «jeg», kan man som regel gå ut i fra at punktet er et overlevelsespunkt.

Punktene over, forutsetter at RG selv ikke er altfor identifisert med (trigget av) punktet hen representerer, og i det følgende vil jeg ta tak i to hovedtemaer: Det første handler om, så langt det er mulig, å bevisstgjøre eventuell egen identifikasjon med den emosjonelle ladningen i resonanspunktet. I det andre vil jeg forsøke å tydeliggjøre skillet mellom terapeutens og RG´s rollefunksjon.

Resonans – en øvelse i av-identifikasjon

Når vi er i resonans påtar vi oss for en liten stund å bære og uttrykke et annet menneskes smerteerfaringer. Gjennom vår resonanspraksis utvikler vi bevissthet og språk for stadig mer subtile indre erfaringer, og igjen og igjen erfarer vi at følelsene slipper taket når vi tas ut av resonans.

Ofte kan vi oppleve en slags distanse mellom det vi resonerer, og oss selv. Vi kan f.eks. gråte eller føle raseri uten å føle oss særlig revet med innvendig; det betyr at vi ikke er identifisert med (trigget av) innholdet i punktet. Andre ganger kan det føles ubehagelig og intenst å tåle smerten i et resonanspunkt. Det kan være tegn på at vi selv har erfaringer som minner om det vi resonerer.

Ukomfortable resonanserfaringer kan brukes aktivt i vår egen utvikling. Vi kan konsentrere oss om å puste og romme følelsen så godt vi kan. På den måten øver vi oss i å gjenkjenne og tåle traumefølelser. I resonans vet vi at smerten bare er på besøk en liten stund. Igjen og igjen erfarer vi at vi ikke er følelsene våre, og at de ikke er farlige. Blir det heftig kan vi observere hvordan vi beveger oss fra å være et traumepunkt til å gå i overlevelse, og blir vi overveldet kan vi be om å bli tatt ut av resonans. Å delta som resonansgiver er dermed både en øvelse i å tåle traumefølelser uten å identifisere seg med dem, samtidig som det kan bidra til økt bevissthet rundt hvordan det føles når vi faktisk er identifisert. I tillegg er det viktig å snakke om og bevisstgjøre - at når vi befinner oss i en overveldende situasjon og går i frys, er det nesten alltid klokt å i vareta seg selv ved om mulig å ta seg ut av situasjonen.

Å forvalte resonans

Identifikasjon handler om at vi ikke klarer å skille ordentlig mellom det som er jeg og det som ikke er jeg . Under Selvmøtene bruker vi gjerne identifikasjonsbegrepet ifm at en del av identiteten kommer til uttrykk som en spesifikk person fra IGs traumebiografi. I denne artikkelen bruker jeg identifikasjonsbegrepet i mer klassisk forstand, dvs i ulike sammenhenger der vi er blandet sammen med noe fremmed, enten det er emosjoner, mennesker eller holdninger. Vi kan ikke alltid navngi eller identifisere opprinnelsen, men noe fremmed er klistret fast til oss på en måte som innebærer at vi går i overlevelse.

At en RG resonerer en overlevelsesstruktur behøver ikke bety at hen er identifisert, men hvis RG er identifisert, vil punktet være et overlevelsespunkt eller traumepunkt. Hvis RG ikke kan romme det emosjonelle trykket i punktet og går i overlevelse, vil punktet alltid være et overlevelsespunkt og resonansen vil bli mer utydelig/forvirret/tåkete eller mer skarp/pushy/utagerende.

Når vi ikke er identifisert kan vi romme det emosjonelle trykket, og det setter oss i stand til å forvalte resonansen. Når vi arbeider nær tålegrensen for hva IG kan absorbere, kan en RG med kapasitet til å romme emosjonalitet - dvs være mer beskrivende enn utagerende - utgjøre forskjellen på om IG dissosierer eller ikke. Presset blir redusert, men innholdet i det som formidles forblir det samme. En RG som rommer vil dessuten ofte kunne uttrykke resonansen langt mer nyansert, kreativt og detaljert enn en RG som er trigget.

Her er det viktig å forstå at å romme emosjoner ikke er det samme som å undertrykke dem. Mens undertrykking av resonans er overlevelse og kan skape forvirring i feltet, vil det å romme og regulere - som jo kjennetegner det sunne, ivareta tydeligheten. Å romme fjerner nemlig ikke det elementet som bringer ny bevissthet til IG; nemlig det jeg kaller «motstand».

Resonansgivers funksjon; å gi motstand

Traumer innebærer at vår egen erfaring forvises til det ubevisste og erstattes av et fremmed perspektiv. IG´s opprinnelige perspektiv var f.eks; jeg trenger mamma . Hvis mamma avviste meg forsøkte jeg antageligvis å holde på kjærligheten hennes ved å forstå hva hun ønsket av meg; jeg tok hennes perspektiv; mamma er sliten og jeg må ikke bry henne for da blir jeg avvist.
Opp gjennom livet gjentas det tillærte perspektivet igjen og igjen; jeg må ikke være til bry, men forstå og ta hensyn. Sporet i psyken graves dypere og dypere, vi setter automatisk andres ønsker og behov foran våre egne og kapasiteten til å ivareta oss selv svekkes. Det tillærte perspektivet - jeg er en som er snill og tar hensyn – blir kjent og trygt. Det blir en del av identiteten vår og vi har ingen anelse om at vi ikke lenger oppfatter virkeligheten fra vårt eget senter.

Å ta seg ut av et slikt gammelt spor krever energi, og denne energien er det først og fremst traumepunktene som leverer. RG´s oppgave som traumepunkt er, så presist som mulig å formidle IG´s opprinnelige perspektiv slik at IG får muligheten til å ta seg ut identifikasjonen. For å tydeliggjøre skillet mellom RG-funksjonen og terapeutfunksjonen, kaller jeg det «å gi motstand».

Terapeutens funksjon; å støtte

Å ta seg ut av et gammelt spor kan oppleves vanskelig for IG. Kanskje føler hen seg provosert, kanskje opprådd eller kanskje gjenkjenner hen ikke umiddelbart det som blir resonert. Og her kommer terapeutens bidrag inn; mens RG´s grunnleggende oppgave er å gi IG motstand, er terapeutens å støtte.

Terapeutens støttefunksjon handler generelt om å representere det sunne, og "det sunne" handler om å favne motsetninger og ulike perspektiv. Mer spesifikt handler det om å sørge for at IG føler hen har en som er på lag når hen kommer under press; en som vil vel, som ikke forserer eller definerer og som kan bidra med impulser eller forslag når IG føler hen står fast.

I blant kan det være utfordrende å finne gode måter å støtte. Hvis f.eks. IG forsvarer mamma er det viktig ikke å la seg friste til å "holde med" RG. IG er allerede under press og trenger ikke mer motstand, men hjelp til å finne sitt neste skritt. Det skrittet kan bare taes fra det stedet hen faktisk befinner seg, og terapeutens oppgave er å møte IG der hen faktisk er, slik at hen føler seg sett, møtt, forstått og respektert.

En måte å gjøre det på kan være å speile situasjonen ved å by på et metaperspektiv: Vil gir uttrykk for å være alene og isolert, og du (IG) synes det er vanskelig å forholde deg til vil - er dette et mønster du kjenner igjen? Hvis IG kjenner det igjen kan terapeuten evt tilføye: Hva skjer med deg når du kommer i den tilstanden? Hva føler du? Hvor går oppmerksomheten din? e.l. På den måten kan terapeuten bidra til å øke IG´s bevissthet rundt en dynamikk uten å ta stilling til innholdet.

Brobygging

Hvis IG har motstand og probemer med å komme i kontakt med et punkt, kan terapeuten bidra til brobygging ved å foreslå en helende setning. Når jeg formulerer en helende setning støtter jeg meg på tre punkter:

1. Å møte alle der de er, uten å legge press på noen til å endre seg.

2. Å inkludere begge parter i samme setning.

3. Å snakke så sant og presist som mulig.

Eks. vil er alene og isolert, men IG synes det er vanskelig å forholde seg til vil .

Terapeuten tilbyr IG en brobyggingssetning: Vil , jeg ser at du er alene og jeg vil gjerne ha kontakt med deg, men jeg trenger litt tid. Her er både vil og IG´s standpunkt forsøkt ivaretatt i samme setning.
Hvis traumedelen føler seg sett holder det gjerne med én setning; det er gjenopprettet en kontakt.

Fordi terapeuten ikke selv er i resonans, kan det hende at setningen fikk litt feil nyanse for en av partene og i mitt eksempel fortsetter vil å gi motstand; Jeg føler meg ikke alene – jeg er sint, jeg føler meg sviktet.

Terapeuten justerer setningen og hvis IG er enig kan hen si: Jeg har sviktet deg lenge, men nå vil jeg ikke svikte deg lenger. RG fortsetter å gi presis motstand; Det føles godt at du sier du har sviktet meg, men jeg tror ikke på at du ikke vil gjøre det igjen.

IG sier; Du har rett - du kan ikke stole helt på meg ennå, men hvis jeg glemmer deg vil jeg vende tilbake til deg så fort jeg kan.

Når vil merker at det som blir sagt er sant, er det som regel nok til at delen roer seg. Det fjerner også presset på IG om å måtte mestre noe som ennå ikke er mulig.

Det er helt ok å måtte lete litt etter den nyansen som gir lettelse i resonanspunktet. Leteprosessen er med på å tydeliggjøre nøyaktig hvilket perspektiv som gikk tapt da traumet oppstod og kan i seg selv bidra til at prosessen når dypere enn hvis RG er medgjørlig og aksepterer noe omtrentlig. Når vi arbeider med helende setninger kan vi sammenligne resonanspunktet med et nøkkelhull. For å "låse opp" lukningen i punktet gjelder det å finne nøyaktig riktig formulering/nøkkel. Lytt - hva er det egentlig RG sier, hva er det hen trenger å høre fra IG? Når den riktige setningen kommer kan det oppleves som en stor AHA-opplevelse for IG (og i resonanspunktet).

NB. Det er viktig at all kommunikasjon passerer gjennom IG. Det gjelder også når forslaget fra terapeuten er upresist. Hvis RG er trigget emosjonelt glemmer hen kanskje å vente på IG´s utspill og korrigerer terapeuten direkte. Da spiller hen IG ut på sidelinjen. Vi må alltid bestrebe oss på å holde IG i sentrum.

Ut av transen

En annen form for brobygging kan være å lage en «tidsbro».
Fordi traumedelene er frosset fast i den opprinnelige traumesituasjonen kan det være en god ide å adressere traumedeler i presens; du (vi) trenger en mamma som ser deg (oss) / holder deg / elsker deg. Etter at IG har etablert kontakt med traumedelen ved å snakke i presens, kan vi skifte til preteritum og dermed lage en bro fra fortiden til nåtid; du trengte at mamma elsket deg, men nå er jeg her og jeg er voksen. Jeg vil ta vare på deg. Når IG sier dette til traumedelen skjer vanligvis to ting;

1 - traumedelen blir tatt ut av transen/fortiden og inn i nåtid.

2 - traumedelen vender oppmerksomheten vekk fra mamma og mot IG.

Det finnes imidlertid alltid unntak og nyanser, og som alltid må vi la oss korrigere av RG.

Å resonere for egne klienter

Ruppert anbefaler oss å unngå og blande resonans- og terapeutrollen. For meg ser det ut som at hovedproblemet med å gå i resonans for egne klienter er at de motsatt rettede rollefunksjonene så dårlig lar seg forene:

Som RG er terapeuten i direkte kontakt med klientens ubearbeidede stoff og da er det alltid risiko for identifikasjon. Selv en delvis identifikasjon innebærer at terapeutens metaperspektiv svekkes, og det vil ikke alltid være mulig å representere det sunne.
Som RG sitter terapeuten med for mye informasjon. Hen vet for nøyaktig hva resonanspunktet har behov for; forslagene fra «terapeuten» blir for spesifikke. Det betyr at vi mister undringen der den riktige nyansen blir tydeliggjort, og innspill som er ment som støtte fra terapeut kan komme til å lyde som krav eller motstand fra RG.
Det setter IG under press og fører til at hen mister følelsen av å ha en støttende terapeut til stede. Eller det oppstår behov for forklaringer som bringer både terapeut og IG ut av den organiske prosessen og opp i hodet.

Min erfaring er at selv om terapeuten anstrenger seg for å være tydelig på rolleskiftene, blir det ofte forvirrende, særlig for urutinerte intensjonsgivere. Hvis klienten ikke selv kan gå i resonans har jeg derfor alltid med minst én RG. I mine egne en-til-en-prosesser foretrekker jeg å resonere for meg selv.

Jeg er klar over at det kan være utfordrende å skaffe resonansgivere til prosessene, men min erfraring er at jo mer aktivt og bevisst jeg formidler betydningen av RG-rollen, jo mer meningsfull blir det å delta. Selv arrangerer jeg gratis seminarer for aktive resonansgivere. Det fungerer både motiverende og som opplæring.

Når resonansgiver og terapeut bytter funksjon

Å vite når vi som terapeut skal intervenere, og når vi skal holde oss tilbake opplever jeg som en evig læringsprosess, men det finnes indikasjoner. Ovenfor påstår jeg at når vi blander rollefunksjonene legger vi press på IG. Min neste påstand er at vi legger press på IG hver eneste gang RG eller terapeut går utover rollefunksjonen sin:

Hvis RG selv er trigget av (identifisert med) den emosjonelle ladningen i punktet, kan hen føle behov for å oppfordre IG til å dekke spesifikke behov. (F.eks Jeg trenger at du holder meg ). Da endres rollefunksjonen; RG gir ikke lenger motstand, men begynner å veilede IG. IG reduseres fra subjekt til objekt og handlingsrommet innsnevres til motstand/lydighet. I tillegg spilles terapeuten ut over sidelinjen. For å skape heling må IG selv - evt med terapeutens bistand, komme sin traumedel til unnsetning.

Hvis IG selv etterspør hva resonanspunktet trenger fungerer det uproblematisk, fordi IG fremdeles er subjekt.

Videre - hvis den ene (RG eller terapeut) ikke fyller rollefunksjonen sin, kan den andre føle behov for å fylle tomrommet som oppstår. Også da skyver vi hverandre inn i overlevelse:

Hvis terapeuten blir for passiv – altså unnlater å støtte når IG kommer under for stort press, eller overlater en helt ny klient til seg selv uten å veilede eller ramme inn det terapeutiske rommet, kan RG føle et økende behov for å veilede IG i stedet for å gi motstand. Slik «veiledning» gjør som sagt IG til objekt, aktiverer overlevelse og tar hen opp i hodet
Hvis RG på sin side ikke gir motstand, men blir «velvillig» før den emosjonelle ladningen har forlatt punktet, snytes IG for informasjonen som trengs for å ta hen ut av det gamle overlevelsessporet. Det som faktisk skjer, er at RG går fra å resonere en traumedel til å bli en overlevelsesdel som gir skinn av å være sunn . Overlevelsen kan f.eks ligge i det å ikke ville være til bry eller et ønske om å være positiv og støttende. Det kan føles veldig forvirrende; feltet blir uklart og som terapeut opplever jeg det nærmest som å få briller med feil brillestyrke.
Hvis man som terapeut lar seg friste til å uttrykke manglende motstand i feltet forlater man støttefunksjonen. Det samme gjelder hvis man subtilt støtter RG når IG forsvarer mor/overgriper.

For meg ser det ut til at å forlate støttefunksjonen alltid innebærer at vi beveger oss inn i overlevelse; IG kommer under press og bringes opp i hodet. Det er bedre å ha litt is i magen og la prosessen gå sin gang inntil man ser en mulighet for å intervenere innenfor rollefunksjonen.

«Happy ending» eller å komme i mål?

Ikke alle prosesser kan bringes til forløsning og det er ok. Det viktigste er at prosessen faktisk initierer ny bevissthet i psyken. Det betyr at vi i blant må tåle å stå i noe litt uforløst. For noen intensjonsgivere kan det imidlertid føles utrygt å bli sittende alene med noe som oppleves kaotisk og uferdig. Å påpeke en observert utvikling/endring i feltet kan i blant bidra til at IG føler seg litt mere jordet etterpå. Hvis vi gjør det, er det imidlertid viktig å være beskrivende, ikke tolkende, og si minst mulig. Tommelfingerregelen er at jo mindre vi snakker om en prosess i etterkant, jo mer potent bevares endringspotensialet prosessen har igangsatt i IGs psyke, og jo dypere vil bearbeiding kunne skje i dagene etter prosessen.

Men vi skal heller ikke underkjenne betydningen av å nå frem til en forløsning - stor eller liten. Jeg liker å sammenligne Selvmøtet med å gå inn i en tunell; vi beveger oss frivillig inn i det ukjente i håp om å finne lys i andre enden. Å erfare at vi faktisk når ut i lyset, kan øke IG´s tillit til dette dype arbeidet og gjøre det mer lystbetont.

Essensielt nærvær

Når en eller flere deler søker sammen, vokser opp eller finner veien hjem til IG, kan det bre seg en følbar atmosfære av kjærlighet, stillhet, styrke eller glede i rommet. Dét fenomenet kan det være verd å dvele litt ved: For en liten stund kan vi merke det «sunne» direkte og umiddelbart - som et levende nærvær vi alle kan logge oss på. Dette er viktig! Vi trenger alle sammen å erfare at dette «sunne» vi refererer til, ikke er et konsept, men noe følbart oppnåelig vi skal leve. Vi trenger å erfare at etter hvert som det integreres i nervesystemet, er det ikke lenger noe vi skal mestre, men noe vi kan lene oss inn i og hvile i.
Det finnes ulike kvaliteter av nærvær. De "smaker" forskjellig og styrker og nærer oss på veldig forskjellige måter. Selv inkluderer jeg dette i undervisningen min slik at vi alle sammen kan begynne å gjenkjenne ulike nærværskvaliteter i oss selv.

Et spennende fenomen i kjølvannet av dette fokuset, er at spesifikke kvaliteter av nærvær i blant dukker opp som sunne deler i resonansgiverne. Når det skjer er det påtakelig - og alltid en overraskende og nærende erfaring for den RG som opplever det.

Når skal vi intervenere?

Så hva hindrer egentlig en prosess i å nå en form for forløsning?
En vanlig årsak til at prosessen i et selvmøte stopper opp er at IG fokuserer på de punktene hen føler seg mest komfortabel med og unngår motstanden i feltet. For meg ser det ut som at «greie», «positive» punkter, særlig når de oppstår tidlig i prosessen, ofte representerer overlevelse og fordi helingspotensialet først og fremst ligger i motstanden kan ikke feltet samle seg.

Det kan være mange årsaker til at en prosess kjører seg litt fast og en god del situasjoner løses av resonansgiverne. Noen terapeuter overlater det meste til resonansgiverne og intervenerer minimalt, mens andre velger å være mer til stede og kanskje intervenere etter å ha ventet ut en situasjon en stund. For meg ser det ut til at ulike løsninger og personlige stiler kan fungere på hver sine måter. Jeg er imidlertid opptatt at vi bør holde øye med, og ta hensyn til IG´s behov. Noen intensjonsgivere er selvgående, andre trenger mer støtte. Generelt tenker jeg at jo mer skjørt jeget til IG er, jo mer støtte er det behov for.

Videre tenker jeg at uavhengig av personlig stil, er det godt om både intervenering og avholdelse fra intervenering, i størst mulig grad springer ut fra en bevisst hypotese om hva som foregår i feltet. Da kan en viktig ledetråd være å gjenkjenne om resonansgiverne befinner seg innenfor rollefunksjonen og evt hvem

som er i overlevelse. Dels øker det terapeutens interveneringsalternativer, og dels øker sjansen for at intervensjonen skjer på en hensiktsmessig måte. At vi har interveneringsmuligheter betyr ikke at vi må benytte oss av dem, men det gjør oss tryggere og mer flerdimensjonale i terapeutrollen.

I tillegg til å indikere når det kan være godt å støtte IG, kan det også si noe om når vi bør tøyle lysten til å blande oss. Hvis jeg som terapeut er usikker på en impuls om å intervenere, kan et godt kontrollspørsmål være; kan jeg intervenere støttende nå - eller vil mitt innspill sette IG under (ytterligere) press? Et annet kontrollspørsmål kan være; er det egentlig behov for noe mer akkurat nå, eller er det allerede tilstrekkelig flyt i prosessen? Hvis du er bevisst noen av dine egne svake punkter som terapeut, kan du lage dine egne kontrollspørsmål.

Til syvende og sist vil intervenering uunngåelig innebære jazz. Alle mennesker oppfatter verden gjennom sine egne filtre. Det gjør hver eneste terapeut unik på godt og vondt og vi må alle sammen vurdere og merke hver enkelt IG og hver enkelt situasjon som unik. At vi er forskjellige og har forskjellige kvaliteter kan være en god ting. Generelt tiltrekker vi oss ulike klienter med forskjellige behov og preferanser, og jo bedre vi leser og tilpasser oss IG’s behov for autonomi og støtte, jo mer sårbare klienter kan vi arbeide med.

Flere tanker i hodet samtidig

Man kan innvende at vi ved å adressere rollefunksjonene såpass detaljert som jeg foreslår, kan komme i fare for å sette RG under press om å gjøre ting på en «riktig» måte, men som alltid når vi søker å utvide vår bevissthet må vi tåle å stå i noe paradoksalt:

Samtidig som vi søker oss fri fra identifikasjon, må vi erkjenne at det ikke kan unngås. Terapeut eller RG – vi er alle sammen bare mennesker og uansett hvor en identifikasjon/trigging oppstår under et selvmøte, kan vi antageligvis, med noen få unntak, forstå det som en speiling av IG.

Og noe av gullet i denne metoden er vel nettopp at vi kan støtte oss på at sannheten finnes i summen av feltet og derfor heldigvis ikke er avhengig av ufeilbarlige mennesker. Det avgjørende er ikke om alle resonansgiverne er fri for identifikasjon eller om terapeuten til enhver tid er treffsikker, men at vi som RG er nysgjerrig og åpen for å oppdage stadig nye sider ved oss selv, og at vi som terapeut er fleksibel og lyttende nok til løpende å justere oss etter feltet og evaluerer våre intervensjoner. I tillegg er det viktig å søke regelmessig veiledning slik at både vår menneskelighet og vår faglighet fortsetter å utvikle seg.

Ut av identifikasjon

Jeg forsøker med denne artikkelen å bidra til økt bevissthet rundt skillet mellom terapeutens og RG´s rollefunksjon, og nysgjerrighet rundt hvordan vi selv fungerer i rollene våre. I tillegg forsøker jeg å beskrive noen «pointers» jeg tror det kan være nyttig å være oppmerksom på som terapeut. Det finnes imidlertid en uendelighet av variabler som aldri kan dekkes i en artikkel og igjen blir vi nødt til å vende tilbake til jazz. Ikke som en invitasjon til ukritisk å følge egne impulser, men mer som en oppfordring til at hver og en av oss fortsetter å undersøke; hva gir mening for meg, hva er mine styrker og hvilke svakheter må nettopp jeg være våken for som RG og som terapeut.

Det kan ta litt tid, men etter hvert som de slemmeste identifikasjonene slipper taket i oss, blir det gradvis lettere å møte våre begrensninger med nysgjerrighet i stedet for selvkritikk. Det er et skikkelig godt vendepunkt i arbeidet med oss selv. Gradvis får vi mindre å forsvare. Det gjør oss rausere med oss selv og andre, og øker vår kapasitet til å lytte oppriktig til hverandre. Vi blir mer fleksible og undrende, og mindre skråsikre. Det jeg forsøker å beskrive er en form for selvfølelse som er trygg nok til stadig å søke dypere ved å fortsette og stille spørsmål ved egne og andres sannheter. Ikke for å underminere dem, men for stadig å skape mer innsikt og romlighet.

Hensikten med IoPT er å styrke og hele jeget vårt, og jo helere jeget blir, jo mer vil vi føle behov for å uttrykke vår individualitet på levende og kreative måter. Det er shaky og uvant for de fleste av oss, men det er dit vi skal!

Det er nemlig ikke likhet som skaper fred mellom mennesker, men takhøyde, romslighet og undring rundt ulike perspektiv og måter. Når vi skaper en kultur der det er rom for kreativitet og mangfold, kan arbeidsfeltet bli et trygt fellesskap hvor alle søker å løfte hverandre uten at vi mister den konstruktive motstanden som er så avgjørende for sunn utvikling . For meg er dét viktige tegn på sunnhet enten vi befinner oss i terapirommet eller i faglig utveksling og dialog.

Tips til intensjonsgivere

Fri, 01 Aug 2025 17:37:51 GMT

Hva kan du selv gjøre for å ivareta prosessen din?

Det er viktig at du er helt til stede under prosessen. Helbredelse skjer i kontakten du har med delene dine og du skal derfor ikke ta notater under selvmøtet. Å skrive under et selvmøte er som å sitte på mobilen mens du er sammen med barna dine - det ødelegger kontakten. Hvis det dukker opp en setning som gjør et helt spesielt inntrykk, kan du be om en kort timeout for å skrive den ned.

Hvis det føles veldig viktig kan du evt skrive noen stikkord eller et kort referat rett etter prosessen. Det er imidlertid ikke nødendig - og legg vekk notatene straks du er ferdig. Du skal ikke tolke eller reflektere over prosessen på dette tidspunktet.

Det imidlertid par ting du kan gjøre - hvis du vil.
Etter prosessen er ordene som er blitt resonert gjerne ladet med mening for underbevisstheten. Har du hatt en fysisk prosess, kan du ta vare på post-it lappene og henge dem over sengen din eller på baderomsspeilet. Du skal ikke foreta deg noe spesielt - bare kikk på dem når du går forbi. Etter en tid vil du merke at ordene ikke lenger "bærer energi", de føles nøytrale. Da kan du ta dem ned og kaste dem.

Om det var en setning som ble sagt under prosessen som berørte deg spesielt, kan du gjøre det samme; skriv den på et papir og heng den opp et sted du ser den.

Hold prosessen for deg selv i noen dager. Hvis du snakker om den mentaliserer du, og det kan bremse momentumet som er satt i gang i psyken og redusere effekten.

De første dagene kan du komme til å føle deg litt emosjonelt øm; lei deg, irritabel, rastløs. Det er et godt tegn. Jeg liker å sammenligne det med å ommøblere stuen; først blir det mer rotete og støvete, men etter hvert som tingene finner sin nye plass, blir alt klarere og renere enn det var. Emosjonalitet, slitenhet oa i dagene etterpå, er tegn på at prosessen arbeider i deg.

Det kan også hende du får en opptur. Alle følelser de første dagene er tegn på at prosessen arbeider i deg.

Hvis du har et bilde av deg selv i en alder som føles relevant, kan du også ha det tilgjengelig et sted du ser det. Særlig hvis bildet vekker medfølelse eller ømhet i deg.

Bonustips : )

Du kan faktisk også henge opp intensjonssetninger du ikke har hatt prosess på. Selv noterer jeg alle potensielle intensjonssetninger i en bok. Jeg får selvsagt ikke hatt prosess på alle, og i blant henger jeg en av dem opp på veggen over sengen. Etter en stund er det som den til en viss grad er bearbeidet selv uten prosess.

Betydningen av å gå i resonans

Sun, 01 Jun 2025 15:43:55 GMT

Av Toril Goberg
Intensivsykepleier, Virksomhetsleder i kommunal helsesektor og blivende terapeut

Om kjærlighet og sannhet

Thu, 17 Dec 2020 23:06:38 GMT

Om kjærlighet og sannhet

Av Mariken Nilaya Moxnes s

Publisert Visjon 3 - 2011 /Norge
og Nyt aspekt april/juni -2012 /Danmark

Smerte kan være en dør til et indre skattkammer. Den kan være en veiviser. Og gjennom døren kan vi erfare at hjertet har rom til motsetningene som skaper smerten. Vi kan gjenoppdage vår evne til bevisst tilstedeværelse. Denne tilstedeværelsen er begynnelsen på meditasjon.

Den maskuline veien går

gjennom bevissthet, sannhet og klarhet

Den feminine går gjennom kjærlighet, lengsel og overgivelse

Potensialet for å bli et helt menneske

realiseres i det indre møtet mellom disse

- der hjertet overgir seg til Sannheten

For mange av oss starter reisen inn i en dypere og mer levende virkelighet, med smerte. Noe skjer i livet, som gir en forandring, knuser en bit av livet slik vi kjenner det og dermed noe vi har forbundet oss med og opplever som en del av oss selv. Det kan være ulykke eller sykdom som rammer, vi mister arbeidet eller et menneske vi elsker. Noe skjer, en bit av egoet smadres og vi tvinges til å vende blikket innover.

Den nødvendige smerte

Vi liker den ikke, men smerte kan være en dør til et skattkammer. Smerten er tegnet på at noe nytt er rede til å oppdages. Den er en veiviser. For nettopp i smerten ligger potensialet for å vokse som menneske. Smerten tvinger oss ut av vante mønstre og inn i ukjent landskap, der gamle måter å orientere oss på ikke lenger duger. Fordi det ligger i sakens natur en overskridelse av vår nåværende kapasitet, kan det være lett å føle seg overveldet, men nettopp i dette punkt av hjelpeløshet ligger valget; vi kan flykte fra smerten – eller møte den.

Inn i det feminine

Vår vestlige kultur er fremdeles preget av maskuline kvaliteter som målrettethet, handlekraft og rasjonell løsningsorientering. Det er nyttige egenskaper å mestre i hverdagen, men hvis det maskuline prinsipp står alene blir det mentalt; kaldt, hardt og todimensjonalt. Det har kanskje klarhet og realisme, men blir også enten begjærlig og egoistisk, eller idealistisk i form av moral og gode råd, som glemmer å ta hensyn til at vi er menneskelige.

De feminine kvaliteter er verken mindreverdige eller mindre kraftfulle enn de maskuline, men mindre i øyenfallende, og for mange av oss, mer fremmede og mystiske. Væren, reseptivitet og evne til å romme følelser og emosjoner uten å reagere eller handle, er kvaliteter i det feminine. Disse kvinnelige kvaliteter har vi bruk for, når vi kommer under press og vårt indre klima blir dominert av emosjonell reaktivitet. Ved å trene vår kapasitet til å opprettholde et vennlig indre klima også når vanskelige situasjoner eller følelser oppstår, vekkes en indre alkymi til livet; hjertets alkymi.

Hjertets alkymi

Når vi fødes beveger vi oss inn i en verden av dualitet; glad-trist, hurtig-langsom, lys-mørk, godt- vondt. Det ene gir ikke mening uten det andre. Det er denne atskiltheten som gir grobunn for smerte og konflikter. Når vi er uenige, sinte eller såret, glemmer vi at vi er deler av en helhet og polariserer med hverandre i stedet for å kikke etter møtepunkter.

Hjertet har evnen til å favne motsetninger og paradokser. Det er hjertet som vet at virkeligheten har plass til det hele, og at både din og min individuelle virkelighet har gyldighet. Når noe i livet er knust, fragmentert eller polarisert på en smertefull måte, søker vi healing. Healing betyr ”å gjøre hel”. Denne forening av motsetninger skjer når hjertet utvider seg og er villig til ikke straks å velge og dermed også utelukke.

Nettopp når vår kapasitet er overskredet, gis vi en mulighet til å overskride vår kapasitet og vokse som menneske. Hjertet har denne hemmelige evne, ikke bare til å helbrede det som er slått i stykker, men til å oppløse grenser, til forvandling og fornyelse. Det krever imidlertid mot; det krever villighet til å oppgi kontroll, til å stå i et stille rom uten å vite. Når vi klarer å være vennlig og stille med en konflikt eller smerte, uten å ville løse, forstå eller utslette den, kan noe nytt begynne å spire. Først i den feminine åpenheten som oppstår når vi våger å ikke gripe etter løsninger og gamle svar, kan det skje en transformasjon.

Oppreist maskulinitet

Når det feminine dominerer, mister vi retning og ansvarlighet, og blir lett utflytende, sentimentale eller manipulerende. Å bli voksen handler på mange måter om gradvis å redusere behovet for ytre bekreftelse og erstatte det med integritet. Først når en mann er villig til å stå alene, kan man stole på ham, og først når en kvinne har reist det mannlige prinsipp i sitt indre kan hun være virkelig feminin: det krever ryggrad å bære reell åpenhet og sårbarhet. Å ha ryggrad handler om å stå inne for seg selv og krever at vi våger å eksponere vår unike individualitet.

Når vi mangler integritet vil vi ha behov for å søke beskyttelse; vi inngår uuttalte emosjonelle ”kontrakter” og skaper allianser med andre mennesker. Vi pålegger våre nærmeste å være annerledes enn det som er naturlig for dem, vi isolerer oss, drømmer oss vekk i fortid og fremtid og forsøker å være i kontroll ved hjelp av rigide tanke- og handlingsmønstre. Det er dette som tar oss vekk fra virkeligheten og inn i illusjon og usannhet.

Nuet og bevisst nærvær

Mens sinnet alltid er opptatt av fortid og fremtid, kan virkeligheten bare eksistere i øyeblikket. Døren til nuet åpnes gjennom bevisst tilstedeværelse, som kan trenes. Gjennom nøytral observasjon av noe som er foranderlig og åpenbart kun eksisterer i nuet - for eksempel sanseopplevelser og følelser - kan vi øke vår kapasitet for tilstedeværelse og dermed vår evne til å skjelne mellom hva som er virkelig og hva som ikke er det. Slik kan vi gjenoppdage evnen til å forholde oss til tingene slik de faktisk er, i stedet for slik de burde være eller slik vi ønsker de var: det kan dreie seg om å oppdage en fasade vi bruker for å skjule våre mindre sympatiske sider, eller håpet om at et annet menneske skal endre seg. Gradvis erfarer vi forskjellen på å kjempe for å holde sammen på noe som ikke er sant, og det å kunne hvile i virkeligheten. Det kan gi en følelse av å få grunn under føttene.

Med trening kan vi flytte tyngdepunktet fra det observerte objekt til den, eller snarere det som observerer. Når vi oppdager denne vitnefunksjonen oppløses identifikasjon med tanker og emosjoner for en stund og vår kapasitet for væren øker. Vi trenes til å være våkent og avslappet tilstede med det som skjer. Denne tilstedeværelse er begynnelsen på meditasjon.

Sinnet og selvbedrag

Sinnet har mange triks for å slippe å forholde seg til det som er smertefullt. Når sinnet forsøker å kopiere noe som er sant, blir sannheten fordreid; den huskes i stedet for å leves og størkner til moral eller filosofi, i stedet for levende virkelighet. Dette er forskjellen på religion og religiøsitet, eller moral og det å leve fra et modnet hjerte. Filosofi kan fungere inspirerende og åpnende, men er i seg selv kun sinnets forsøk på å tolke virkeligheten. Moral er superegoets leveregler som - når vi ikke er våkne og bevisste - tar oss vekk fra nuets levende virkelighet, enten vi vender pekefingeren mot oss selv eller mot andre.

Møte mellom sannhet og hjerte

Å erkjenne sannheten om oss selv inn i områder der vi er ikke-pene gjør oss veldig menneskelige. Det gjør oss mer realistiske, legger en humoristisk distanse til våre dramaer, bidrar til ydmykhet, og øker vår forståelse, overbærenhet og medfølelse både overfor oss selv og for andre mennesker.

For hver løgn eller illusjon vi avslører, trer sannhet og virkelighet tydeligere frem, men det er hjertets villighet til å være tilstedet i nuet som vekker sannheten til livet og gjør den autentisk. For å bli levende og genuine mennesker, er det nødvendig å øke hjertets kapasitet. Ydmykhet, vennlighet og tilliten som gjør det mulig å overgi seg til det vi ikke forstår, er kvaliteter som tilhører hjertet. De er både mål og middel på veien mot å våkne opp.

Klarhet og indre veiledning

Etter hvert som hjertet gradvis gir slipp på egoets drømmer, idealer, forbud og påbud, øker kontakten med indre veiledning. Jo mer vi oppgir gamle kart og våger å stå åpne og sårbare i en tilstand av ikke-viten, jo større er muligheten for at levende og spontane fornemmelser og innsikter kan bryte gjennom.

Ansvarlighet og frihet

Bevisst erfaring med sannhet motiverer til ansvarlighet. Jeg snakker her om en ansvarlighet som er løftet ut av moral og krav fra omgivelsene. Der moral handler om å underkaste seg tillærte leveregler formidlet gjennom ytre autoriteter, handler reell ansvarlighet om lojalitet overfor indre sannhet. Med en slik lojalitet gjenopprettes kontakt med en levende, oppreist verdighet innvendig. Når hjertet genuint overgir seg til sannheten gir det en opplevelse av å adlyde, ikke som underkastelse, men fordi illusjon ikke lenger oppleves bærekraftig - uansett hva sannheten evt måtte koste oss.

Dette er frihet. Reell frihet er ikke frihet fra noe, men frihet og mot til å handle ut i fra det som i øyeblikket oppleves som mest sant. Mens frihet fra – er en flukt, handler virkelig frihet om kapasitet til å forbli oppreist og i kontakt med oss selv, med andre ord - vår kapasitet til å handle konstruktivt og hensiktsmessig, også når vi blir satt under press.

Reell frihet vokser proporsjonalt med indre ansvarlighet. Når vi som menneske vibrerer kongruent med sannheten, kommer vi i allianse med noe som er større enn oss. Da kan vi oppleve en styrke utover jeget’s; f or Sannhet kan ikke velte.

Når hjertet overgir seg til sannheten, møtes Sannhet og væren

Den virkelige reisen begynner når hjertet slutter å løpe etter drømmen og velger virkeligheten. Etter hvert som vi med maskulin klarhet lærer å se virkeligheten i øynene, uten omskrivning, drøm eller pynt, og bruker våre feminine ressurser til å by den velkommen inn i et vennlig hjerte, økes hjertets kapasitet til å romme og hvile. Ved igjen og igjen å gjenkjenne og akseptere tingene slik de virkelig er, økes gradvis vår kapasitet for dybde og medfølelse, og med det, evnen til ansvarlighet utover egoets grenser.

Her er ikke sannhet lenger et spørsmål om fravær av løgn, men en indre kvalitet som får hjertet til å synge. I dette møtet mellom sannhet (ytre og indre realitet) og hjertet (væren og hengivenhet), oppstår en spesiell form for passion; der din indre sannhet brenner, nettopp der kan du finne din ultimate mening, overstrømmende kreativitet og den dypeste glede. Nettopp i dette punkt er det mulig å bli et helt menneske.

Oppreist og hengivent.

Ansvarlig og ekstatisk.

Fra raseri til Sannhet

Tue, 01 Dec 2020 22:12:48 GMT

Fra raseri til Sannhet

av Mariken Nilaya Moxness

Publisert i Visjon 5 - 2012
og Dagsavisen, Nye meninger 23.07.2016

Hat og aggresjon er aldri er et tegn på å ha rett, men en varselklokke om det motsatte. Når hat tennes, slukner sannheten, og gjør det nødvendig å vende blikket mot oss selv. Jo større forbrytelse som er blitt begått mot oss, jo større fortvilelsen og raseriet er, jo mer radikal må vår selvansvarlighet være.

Det ble ikke slik han hadde tenkt. Den 22. juli 2011 virket ikke splittende, men samlende på menneskene i Norge. «Hvis ett menneske kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi sammen kan vise» sa vi, og den modige viljen til å legge fokuset langt unna sinne og hevntanker, er uendelig vakker. Men er vi villig til å gå et famlende skritt videre inn i kjærligheten?

For dette vakre utsagnet bærer i seg et mulig paradoks, nemlig polariseringen: «han der med hatet» og « alle oss andre med kjærligheten» . Å polarisere med egenskaper og mennesker, er noe vi alle gjør. Det er veldig menneskelig, men det er også det motsatte av kjærlighet.

Etter den 22. juli var vi alle venner – kristne, muslimer, lyse og mørke – fordi ingen av oss var ham . For en liten stund kunne hele Norge være venner, fordi Anders Behring Breivik var så ond at han kunne bære ondskapen for oss alle sammen.

Men er det sannhet?

Fra vanlige mennesker hørte jeg: « politiet skulle skutt ham der på øya... », og « jeg håper han tar livet av seg selv i fengselet... », eller « … jeg synes bare synd på ham... ».
Slike holdningene er like vanlige som de er overfladiske. I det første er vi identifisert med vårt hat, og i det andre med en vammel «medfølelse», som fullstendig glemmer å forholde seg til hva han faktisk gjorde den 22. juli.

Det som skjedde den 22. juli 2011 er ufattelig i sin grusomhet, og en naturlig, sunn og menneskelig reaksjon når unge uskyldige mennesker blir forfulgt og myrdet, er et rungende, rasende NEI for faen!! Mitt eget nei var sort som natten.
Men også hjelpeløst. For ingenting kan gjøre det ugjort.

Anders Breivik duger imidlertid ikke som objekt for hat. Han er for ubetydelig og for norsk til at vi kan føre krig mot ham. Det gir oss muligheten til å droppe vårt fokus på ham, og rette oppmerksomheten mot oss selv: Hva med hatet han vekker i oss? Eller sagt litt mer utfordrende; hva skal vi gjøre med dét i oss som ligner ham?

Hat er ekstremt destruktivt. Og så farlig at det ikke handler om å innta rett eller galt standpunkt, men om å forstå at hat aldri er sant. Det er bare en følelse vi må velge å ikke tro på, fordi hat gjør enhver sannhet om til løgn.

Ved fysisk vold må vi skille mellom offer og overgriper, men som psykologisk fenomen er det to sider av samme sak. Vi er alle ofre og overgripere. Langt oftere enn vi er klar over vender vi vår destruktivitet mot hverandre og mot oss selv. Nordmenns behandling av tyskerbarn etter 2. verdenskrig er et stygt og tydelig eksempel som viser at nettopp når vi er under press er det vanskeligst, og viktigst, at vi mestrer å skille følelsene fra omstendighetene.

Det er så mye jeg ikke forstår, men jeg klarer ikke helt å se ondskap som - ondskap. Selv opplever jeg hat og raseri som uttrykk for hjelpeløshet. Kast et blikk mot Midtøsten; når mennesker er overveldet av en situasjon vi ikke har ressurser til å løse, flykte fra, overvinne eller forsvare oss mot (eller noe minner om en slik opplevelse); da våkner hatet.

Ved å aktivere hat eller raseri, skaper vi en illusjon av å være i kontroll, men ikke uten omkostninger. «Hat er som å drikke gift og håpe at den andre dør» var det en som sa. Uttrykt så enkelt blir hat nærmest en patetisk strategi, men vi gjør det alle sammen.

Sinne og hat er som alt annet; energi, og bærer i seg en mulighet for noe kreativt, men kun når det våkner fra bevisstløs projisering til selvansvarlighet, slik at det ikke lenger er reaktivt. Det behøver verken fornektes eller ageres ut. Det kan transformeres. Men dét krever ryggrad og selvinnsikt!

Når jeg forsøker å ta inn en virkelighet som den på Utøya, reagerer jeg med hjelpeløshet og raseri fordi realiteten er så ubegripelig, nådeløs og fryktelig at jeg ikke klarer å favne det.

Når jeg gir avkall på objektet (Breivik) forblir raseriet hos meg. Da er det ikke lenger farlig, bare smertefullt.

Om jeg våger å bie litt i smerten, oppdager jeg flere nyanser. I raseriets laserskarpe egg, brenner faktisk fremdeles et ønske om å utslette – ikke Anders Behring Breivik – men løgnene som skaper lidelse mellom oss. Verden er full av slike løgner, og inkluderer min egen løgn om at jeg er kjærlighet og en annen er ondskap. For jeg vet at jeg er begge deler, og heri ligger det egentlige potensialet for fred:

Hvis vi øver oss i å bli bevisst vår egen indre vold, vil vi i pressede situasjoner kunne si «Hei sinne, hei hat, hei selvrettferdighet, hei fordom; jeg ser at du er der! – og Gud hjelpe meg – men jeg vil ikke tro på deg, for jeg vet hva du er, og jeg er større enn deg.»

Kun slik, ved å erkjenne at vi er det vi tenker om den vi fordømmer, kan vi slutte å være det. Å mestre dette paradokset er den utfordring kjærligheten gir oss.

Veien dit krever at vi våger det smertefulle punktet av hjelpeløshet. For nettopp ved å bie litt i dette uutholdelig handlingsløse punkt, finnes en mulighet for helbredelse – der møtet med virkeligheten får lov til å knuse et herdet hjerte åpent. Der raseriet forvandles til eggen som skjærer bort løgnene. Den som har vært der vet hva det betyr. Først da kan en si som fredsprisvinner Liu Xiaobo; «jeg har ingen fiender». Det fratar oss ikke evnen til å handle, men forvandler bevisstløs negativitet til konstruktiv kreativitet.

Det norske rettssystem tar seg av Breivik. Min impuls til å peke på viktigheten av å hente hjem vår egen aggresjon, er ikke formidlet i mangel på respekt for smerten til dem som ble direkte berørt. Jeg påstår verken at det er rettferdig eller enkelt. Tvert i mot, å bære det ubærelige, er det modigste og vanskeligste, men også det mest helbredende vi kan gjøre for oss selv og for hverandre.

Resonans

michael@grunderbox.no (Michael Jenssen) — Tue, 01 Dec 2020 09:41:07 GMT

Resonans betyr « gjenklang » og handler om vår evne til inntoning i mennesker, dyr og omgivelser. Medfølelse et vanlig resonansfenomen; vi lar oss berøre og føler smerte selv om smerten ikke tilhører oss.

Stephen Gyllenhaal
om Resonansfenomenet (5:48)

Et annet eksempel på resonans kan være en mors evne til å « merke » hvorfor babyen gråter.
Eller har du kanskje opplevd å tenke på en person rett før vedkommende ringer eller dukker opp? Ofte skjer slike ting uten at vi tenker noe særlig over det. Andre ganger stusser vi kanskje litt og synes det er pussig. I virkeligheten er resonans en helt naturlig del av vår sosiale kapasitet og vårt intuitive navigasjonssystem.

I IoPTterapi bruker vi vår kapasitet for å « resonere » på en målrettet måte. Hensikten er å hjelpe klienten til å komme i følelsesmessig kontakt med fortrengninger som skaper blokkering i livet. Med assistanse fra en eller flere « resonanspersoner » kan tidlige livserfaringer speiles på en forbløffende presis måte slik at man får hjelp til å bevisstgjøre, oppløse og integrere det i den bevisste psyken.

Å « gå i resonans » for hverandre er et vakkert fenomen; for en liten stund hjelper vi et annet menneske med å bære en smerte som har vært for stor til å tåles. Vi gir ham eller henne den støtten som trengs for at vedkommende selv kan absorbere det som frem til nå har vært for mye.

Resonans er ikke « vanskelig » . I realiteten opplever de fleste av oss ulike former for resonans hver eneste dag uten at vi tenker over det.

Vi mottar mye mer informasjon gjennom sansene enn vi oppfatter bevisst, og når vi øver oss å lytte innover kan vi erfare aspekter ved hverandre på måter de fleste av oss ikke trodde var mulig.

Kvinne 36 år - om resonansfenomenet;

«Det er mange brikker som har falt på plass i denne perioden. I begynnelsen lurte jeg litt på om man kan stole på det som kommer opp, men det føles så ekte at jeg droppet slike tanker ganske fort.»

Resonans - en givende terapeutisk praksis i seg selv :

Usentimentalt, direkte og dypt empatisk.
øvelse i å lytte innover i deg selv; økt tilgang til « magefø lelse » og intuisjon.
trener din kapasitet til å være til stede her og nå
styrker din tillit til å orientere deg i forhold til sansene dine
øker din kapasitet til å håndtere traumefølelser uten å bli overveldet.
gir dyp innsikt i realitetene ved å leve som menneske på jorden.

Toril Goberg har skrevet en artikkel om hvordan resonans som praksis kan bidra til å komme ut av identifikasjoner og hjem til seg selv. Du kan lese den HER

Terapeut og resonansgiver - rollenes ulike funksjon

Anmeldelse av Skolen for Indre Vekst

Av Toril Goberg

Intensivsykepleier, Virksomhetsleder i kommunal helsesektor og blivende terapeut

﻿

Identitet, traumer og kjærlighet

Terapeut og resonansgiver - rollenes ulike funksjon

Av Mariken Moxness Traumeterapeut IoPT og Veileder NTF

Tips til intensjonsgivere

Hva kan du selv gjøre for å ivareta prosessen din?

Betydningen av å gå i resonans

Om kjærlighet og sannhet

Om kjærlighet og sannhet

Fra raseri til Sannhet

Fra raseri til Sannhet

Resonans

Av Mariken Moxness
Traumeterapeut IoPT og Veileder NTF